En god tarp er fort kjøpt. Å sette den opp slik at den virkelig holder deg tørr i vedvarende regn og sidevind, er den egentlige jobben.
De fleste nettene som går galt, feiler ikke på materialet. De feiler på en mønelinje som henger, en for flat barduneringsvinkel eller en tarp som sitter tjue centimeter for høyt. God rigging koster ingenting annet enn noen minutter og litt rutine – og den avgjør om du våkner tørr om morgenen.
Denne guiden handler ikke om hvilken tarp du skal kjøpe, men om hva du gjør med den når du står mellom to trær og det begynner å dryppe.
Gjennomgående eller delt mønelinje?
Dette er den første og viktigste avgjørelsen, og den bestemmer resten av oppsettet ditt.
Den gjennomgående mønelinjen (continuous ridgeline) er én enkelt line som spennes fra tre til tre. Tarpen henger i den med to skyvbare knuter eller med beslag og kan skyves fram og tilbake på linen.
- For: Du kan spenne linen først og trekke tarpen over – i regn setter du dermed opp alt i tørre. Tarpen kan sentreres etterpå. Og du har en line over deg der hodelykt, sokker og håndkle kan henge.
- Mot: En gjennomgående line henger alltid litt, det er fysisk umulig å unngå. Du trenger litt mer line og litt mer øvelse.
Det delte opphenget (split ridgeline) består av to separate liner, hver fra et hjørne av tarpen til treet.
- For: Mønet blir skikkelig stramt, fordi ingenting henger. Lettere, mindre materiale, raskere oppe i fint vær.
- Mot: Ingen skyving, ingen tørr montering, ingen line å henge ting på.
Anbefaling: Er du nybegynner eller ofte ute i dårlig vær, ta det gjennomgående opphenget. Er du på tur raskt og lett og regner med fint vær, er du bedre tjent med den delte varianten. Mange ender med begge i skapet og velger etter værmeldingen.
Spenn mønelinjen riktig
Tre ting avgjør alt her: høyde, stramming og sentrering.
Høyde. Tarpens mønelinje skal sitte rundt 20 til 30 centimeter over ridgelinen på hengekøya. For høyt, og regnet kommer inn fra siden. For lavt, og du slår borti den når du setter deg – og ved kondens drypper tarpen i ansiktet ditt.
Stramming. Linen må være stram, ikke «det går nok». Tommelfingerregel: Trykker du den ned på midten med en finger og den gir etter mer enn to, tre centimeter, er den for slakk. En slakk mønelinje samler vann, og en tarp med en vannboble i er den raskeste veien til en våt natt.
Sentrering. Tarpen må sitte midt over hengekøya, ikke midt mellom trærne. Det er ikke det samme så snart trærne er ulikt tykke eller terrenget heller.
Til festing: Prusikknuter fungerer, koster ingenting og holder. Men når de blir våte, strammer de seg til, og med kalde fingre eller hansker er de tungvinte. Titanbeslag som Dutch Titanium Wasp løser akkurat dette problemet: kan brukes med én hånd, også når du ikke lenger kjenner fingrene. Om sommeren er det komfort. I november er det forskjellen på to og ti minutter.
Bardunene: den undervurderte delen
Om mønet diskuteres det mye, i hjørnene slurves det. Men det er bardunene som avgjør om tarpen står i vinden eller blafrer.
- Vinkel: Målet er omtrent 45 grader mot bakken. Mye flatere, og linen drar tarpen til siden i stedet for å stramme den. Mye brattere, og flaten tar for mye vind.
- Lengde: To meter per hjørne er en god standard. Alt kortere tvinger deg til å sette pluggen akkurat der steinen ligger.
- Synlighet: Reflekterende barduner er ikke bare pynt. Over en usynlig line snubler man nøyaktig én gang – og river som regel ut pluggen samtidig.
- Strammeanordning: Små beslag som Hookworm eller Ringworm erstatter knuter. Med dem strammer du etter om natta uten først å lete etter hodelykta.
Og: stram etter. Silnylon strekker seg når det blir vått, på enkelte tarper med flere centimeter. Den som bruker tretti sekunder ekstra før leggetid, har et strammere tak om morgenen.
Tre oppsett du bør kunne
A-Frame. Standarden: tarpen symmetrisk over mønelinjen, alle fire hjørnene bardunert i 45 grader. Fungerer nesten alltid, går fort og beskytter godt. Med det dekker du de aller fleste nettene.
Porch Mode. Den ene siden settes opp med stokker, den andre blir liggende nede. Du får en åpen, overbygd plass foran til matlaging og sitting. Ideelt for tørre, vindstille kvelder – og med en gang dårlig når vinden snur.
Storm Mode. Mønelinjen så lavt som mulig, tarpen trukket nesten ned til bakken, værsiden helt lukket, barduner korte og stramme. Du mister all komfort og vinner en natt der ingenting skjer. Det er oppsettet man bør ha øvd på én gang i tørt vær – ikke for første gang klokka 23 i storm.
De fem vanligste feilene
- Tarpen for høyt. Ser luftig ut, slipper inn regn. Heller lavere enn du tror.
- Mønelinjen for slakk. Samler vann og overfører hver bevegelse til tarpen.
- Barduneringen for flat. Den vanligste grunnen til blafrende hjørner.
- Ingen dryppstopper. Vann renner langs opphenget og inn i hengekøya. En kort snorbit, knyttet løst rundt opphenget, løser det for under ett gram.
- Trærne ikke sjekket. Døde greiner over deg er det eneste i denne guiden som er virkelig farlig. Se alltid opp før du spenner opp noe som helst.
Hvilken tarp til hvilket bruk?
Kort, fordi det egentlig ikke er det dette handler om:
- Minifly – minimal, for sommeren og gramjegere. Lite reserve.
- Thunderfly – allrounderen med dører. Det mest fornuftige valget for tre sesonger.
- Superfly – stor flate, mye beskyttelse, egnet for vinter og vedvarende regn.
- Mountainfly – når det blir røft og du trenger plass til utstyr.
En Tarp Sleeve er forresten det mest undervurderte tilbehøret av alle: Med den ruller du tarpen inn og ut i regnet uten at resten blir vått.
Det som teller til slutt
Rigging er håndverk, ikke kunnskap. Du lærer det ikke ved å lese dette, men ved å sette opp oppsettet ditt tre ganger i hagen til det sitter – og så én gang i mørket. Etter det tar det fire minutter, og du tenker ikke mer på det.
Er du helt i starten: gjennomgående mønelinje, A-Frame, 45 grader, stramt, lavt nok. Med det kommer du gjennom nesten hver eneste natt i Mellom-Europa.